undre
Norsk rediger
Substantiv rediger
undre
- bøyningsform av under
Verb rediger
undre eller undre seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- tenke over, stille seg spørrende til noe
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å undre, undra | undrar | undra | har undra | undr, undre, undra | undrande | undrast | (nynorsk)
|
| å undre | undrer | undra | har undra | undr | undrende | undres | (bokmål)
|
| å undre | undrer | undret | har undret | undr | undrende | undres | (bokmål/riksmål) |