undre
Norsk
redigerSubstantiv
redigerundre
- bøyningsform av under
Verb
redigerundre eller undre seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- tenke over, stille seg spørrende til noe
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å undre, undra | undrar | undra | har undra | undr, undre, undra | undrande | undrast | (nynorsk)
|
å undre | undrer | undra | har undra | undr | undrende | undres | (bokmål)
|
å undre | undrer | undret | har undret | undr | undrende | undres | (bokmål/riksmål) |