tyne
Norsk
redigerVerb
redigertyne (bokmål/riksmål/nynorsk)
- plage
- drepe
- bruke til det fulle, utnytte så langt det er mulig
- Nå stiger temperaturene, men det er fortsatt snø til fjells, for de som liker å tyne vinteren.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å tyne, tyna | tynar | tyna | har tyna | tyn, tyne, tyna | tynande | tynast | (nynorsk)
|
å tyne | tyner | tyna | har tyna | tyn | tynende | tynes | (bokmål)
|
å tyne | tyner | tynet | har tynet | tyn | tynende | tynes | (bokmål/riksmål) |