treghet

Norsk

Substantiv

treghet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. Egenskapen å være treg.
2. Resultatet av å være treg.

Etymologi

Fra treg + -het.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en treghet	tregheten	tregheter	treghetene	(bokmål/riksmål)
treghet	tregheta	tregheter	treghetene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.