tja
Norsk rediger
Interjeksjon rediger
tja
- uttrykk for tvil eller ettertenksomhet
- Tja, jeg er neimen ikke sikker.
Etymologi rediger
Fra ja.
Se også rediger
Substantiv rediger
tja n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- svaret «tja»
- Han fikk bare et tja i svar.
Etymologi rediger
Av interjeksjonen tja.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| tja | tjaet | tjaer | tjaene | (bokmål/riksmål) |
| tja | tjaet | tja | tjaa | (bokmål/riksmål) |
| eit tja | tjaet | tja | tjaa | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||