titte
Norsk
redigerVerb
redigertitte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Å kaste et blikk; å se, kikke eller gløtte.
- Om du titter ut av vinduet en sen desembernatt
og du føler deg litt ensom, litt alene og forlatt
Skal du tenke på en venn, der du sitter for deg selv
for da er du ikke ensom likevel– «Tenke på en venn», Hanne Hukkelberg
- Om du titter ut av vinduet en sen desembernatt
Etymologi
redigerKanskje barnespråkuttale av kikke.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å titte, titta | tittar | titta | har titta | titt, titte, titta | tittande | tittast | (nynorsk)
|
å titte | titter | titta | har titta | titt | tittende | tittes | (bokmål)
|
å titte | titter | tittet | har tittet | titt | tittende | tittes | (bokmål/riksmål) |