tilværelse

NorskRediger

SubstantivRediger

tilværelse m (bokmål), c (riksmål)

  1. det å finnes
  2. en persons liv, oftest med hensyn til hvordan dette livet leves eller de hendelser som preger dette livet
    • med visse mellemrum er jeg nødt til at slå et slag for tilværelsen. 
      – Rosmersholm, side 34, 1886, Henrik Ibsen
    Se også: Google tilværelse (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Andre formerRediger

SynonymerRediger

(det å være til) eksistens

EtymologiRediger

Sammensatt av til + værelse.

UttaleRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
tilværelse tilværelsen tilværelser tilværelsene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

OversettelserRediger