tilhenger
Norsk
redigerSubstantiv
redigertilhenger m (bokmål), c (riksmål)
- vogn som hektes på et kjøretøy
- Skal vi hente ved, må vi ha tilhengeren
- person som liker noe, følger med på noe, fan
- Jonas hadde ikke akkurat mange tilhengere
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
tilhenger | tilhengeren | tilhengere | tilhengerne | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigervogn som hektes på et kjøretøy
person som liker noe, følger med på noe