tilfredshet
Norsk rediger
Substantiv rediger
tilfredshet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Det å være tilfreds.
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en tilfredshet | tilfredsheten | tilfredsheter | tilfredshetene | (bokmål/riksmål) |
tilfredshet | tilfredsheta | tilfredsheter | tilfredshetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Antonymer rediger
Oversettelser rediger
det å være tilfreds
|
|