tidsenhet

Norsk

Substantiv

tidsenhet m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (tid) et stykke tid, oppdelt i bestemte lengder.

   Akselerasjon defineres som fartsøkning per sekund.

Andre former

• tidseining (nynorsk)

Etymologi

Av tid + s + enhet.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en tidsenhet	tidsenheten	tidsenheter	tidsenhetene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

inndelingsenhet for tid

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: tidsenhet sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «tidsenhet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «tidsenhet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).