teip
Norsk rediger
Substantiv rediger
teip m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Stykke plastikkbånd med lim på ene eller begge sidene; brukes for å feste noe til noe annet ved dette limet.
Andre former rediger
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein teip | teipen | teipar | teipane | (nynorsk) |
en teip | teipen | teiper | teipene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |