tallerken
Norsk rediger
Substantiv rediger
tallerken m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Andre former rediger
- tallerk (nynorsk)
Etymologi rediger
Uttale rediger
- IPA: /tɑːlæɾk(ɘ)n/
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein tallerken | tallerkenen | tallerkenar | tallerkenane | (nynorsk) |
en tallerken | tallerkenen | tallerkener | tallerkenene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Se også rediger
Oversettelser rediger
flate å ha mat på
Referanser rediger
- «tallerken» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «tallerken» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Dansk rediger
Substantiv rediger
tallerken c