talisman
Norsk rediger
Substantiv rediger
talisman m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Et magisk objekt båret av en person som beskyttelse mot onde makter.
Etymologi rediger
fransk talisman delvis fra arabisk طلسم (ṭílasm), fra gammelgresk τέλεσμα (telesma, «betaling»); og delvis direkte fra bysantinsk gresk τέλεσμα («talisman, religiøst rite, fullføring»), fra τελέω («å utføre religiøse riter, å fullføre»), fra τέλος («slutt, sluttføring, gjennomføring, konsummasjon, fullføring»).
Bruksmerknad rediger
En talisman er ikke helt det samme som en amulett. Sistnevnte skal ha naturlig magisk kvalitet mens en talisman må tilføres magisk kraft av sin skaper. En talisman har også spesifikk kraft rettet mot noe mens en amulett kan ha mer generell kraft og være en slags lykkebringer.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein talisman | talismanen | talismanar | talismanane | (nynorsk) |
| en talisman | talismanen | talismaner | talismanene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
beskyttelsesobjekt