streke
Norsk
redigerVerb
redigerstreke (bokmål/riksmål/nynorsk)
- sette eller tegne en eller flere streker.
- Hun streka under de viktigste ordene i teksten.
Etymologi
redigerFra substantivet strek.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å streke, streka | strekar | streka | har streka | strek, streke, streka | strekande | strekast | (nynorsk)
|
å streke | streker | streka | har streka | strek | strekende | strekes | (bokmål)
|
å streke | streker | streket | har streket | strek | strekende | strekes | (bokmål/riksmål) |