Substantiv

rediger

streber m (bokmål), c (riksmål)

  1. Person som arbeider hardt for å oppnå sine mål, gjerne kombinert med smisking e.l.
  2. (nedsettende) Skoleflink person.

Etymologi

rediger

Fra strebe

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein streber streberen streberar streberane (nynorsk)
streber streberen strebere streberne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

rediger

streber (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av strebe