storspiser
Norsk rediger
Substantiv rediger
storspiser m (bokmål), c (riksmål)
- en person som spiser mye
- Hun knappet opp kjolen, og gutten falt forsluken over morsbrystet - han var en riktig storspiser. Mens han drakk, klappet han med sin lille lubne hånd, som var lyserød som det innvendige av en konkylie, på det store hvite bryst. – Gunvald og Emma, side 143, 19xx, Sigrid Undset
- Hun knappet opp kjolen, og gutten falt forsluken over morsbrystet - han var en riktig storspiser. Mens han drakk, klappet han med sin lille lubne hånd, som var lyserød som det innvendige av en konkylie, på det store hvite bryst.
Etymologi rediger
Uttale rediger
Synonymer rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
storspiser | storspiseren | storspisere | storspiserne | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
storspiser
|