NorskRediger

SubstantivRediger

storhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være stor.
  2. Resultatet av å være stor.

EtymologiRediger

Fra stor + -het.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en storhet storheten storheter storhetene (bokmål)
storhet storheta storheter storhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.