staving
staving m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- arbeidet med å stave
- Han slet med stavinga.
- resultatet av å stave
- Alle stavingane var gale.
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en staving | stavingen | stavinger | stavingene | (bokmål/riksmål) |
| staving | stavinga | stavinger | stavingene | (bokmål/riksmål) |
| ei staving | stavinga | stavingar | stavingane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Synonymer rediger
- stavelse (bokmål)