statsborgerskap
Norsk rediger
Substantiv rediger
statsborgerskap n (bokmål/riksmål)
- det å være statsborger; det å være lovlig borger i en stat
Andre former rediger
- statsborgarskap (nynorsk)
Etymologi rediger
Av statsborger + -skap.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| statsborgerskap | statsborgerskapet | statsborgerskap | statsborgerskapene | (bokmål/riksmål) |
| statsborgerskap | statsborgerskapet | statsborgerskap | statsborgerskapa | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser rediger
lovlig borger av en bestemt stat
|
|