statsborgerskap

Norsk

Wikipedia

Substantiv

statsborgerskap n (bokmål/riksmål)

1. det å være statsborger; det å være lovlig borger i en stat

Andre former

• statsborgarskap (nynorsk)

Etymologi

Av statsborger + -skap.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
statsborgerskap	statsborgerskapet	statsborgerskap	statsborgerskapene	(bokmål/riksmål)
statsborgerskap	statsborgerskapet	statsborgerskap	statsborgerskapa	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

lovlig borger av en bestemt stat

dansk: statsborgerskab da(da) n engelsk: citizenship en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: citoyenneté fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

polsk: obywatelstwo pl(pl) n russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: medborgarskap sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de