standfugl

Wikipedia på bokmål/riksmål: standfugl – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Substantiv

standfugl m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. En fugl som overvintrer og ikke drar sørover om vinteren.

Etymologi

Fra stand + fugl. Stand <- stå.

Antonymer

• trekkfugl

Se også

• stamfugl

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein standfugl	standfuglen	standfuglar	standfuglane	(nynorsk)
en standfugl	standfuglen	standfugler	standfuglene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

fugl som ikke trekker vinterstid

dansk: standfugl da(da) c, ynglestandfugl da(da) c engelsk: resident bird en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: standvogel nl(nl) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: ave sedentaria es(es) m svensk: stannfågel sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «standfugl» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «standfugl» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).