stahet
Norsk rediger
Substantiv rediger
stahet m og f (bokmål), c (riksmål)
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en stahet | staheten | staheter | stahetene | (bokmål/riksmål) |
stahet | staheta | staheter | stahetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |