ståhjuling
Wikipedia på bokmål/riksmål: ståhjuling – leksikonoppføring |
Norsk rediger
Substantiv rediger
ståhjuling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- selvbalanserende, elektrisk kjøretøy med to hjul
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein ståhjuling | ståhjulingen | ståhjulingar | ståhjulingane | (nynorsk) |
en ståhjuling | ståhjulingen | ståhjulinger | ståhjulingene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
elektrisk kjøretøy
|