spytt

Norsk

Substantiv

spytt n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. kroppsvæske som utskilles i munnen

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(eit/et) spytt	spyttet	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede termer

• spytte

Oversettelser

Kroppsvæske som utskilles i munnen

dansk: spyt da(da) n engelsk: saliva en(en), spit en(en) fransk: crachat fr(fr) m

svensk: spott sv(sv) n, saliv sv(sv) c tysk: Speichel‎ de(de) m, Spucke‎ de(de) f

Verb

spytt (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av spytte

Verb 2

spytt (nynorsk)

1. bøyningsform av spy