sprekk
Norsk rediger
Substantiv rediger
sprekk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- smal, avlang åpning eller fordypning i et materiale
Etymologi rediger
Fra et utdatert preteritum av springe. Kognat med dansk sprække og svensk spricka.
Uttale rediger
Hyponymer rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein sprekk | sprekken | sprekkar | sprekkane | (nynorsk) |
en sprekk | sprekken | sprekker | sprekkene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
revne
|
Referanser rediger
- «sprekk» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «sprekk» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.