spenning
Norsk
redigerSubstantiv
redigerspenning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Det at noe er spennende; ofte brukt i fortellinger, drama og så videre for å skape interesse.
- Om stemning, forhold mellom personer.
- (elektrisitet, fysikk) Det at noe har elektrisitet i seg; et mål på den potensielle differansen av elektrisk ladning mellom to punkter; ofte angitt med enheten U på norsk, på engelsk V eller E.
- (mekanikk) Størrelse som angir kraft som virker på et legeme, per areal.
- Det å spenne noe; sette fast, eller sette noe i bestemt posisjon, ofte med fysisk kraft.
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en spenning | spenningen | spenninger | spenningene | (bokmål/riksmål) |
spenning | spenninga | spenninger | spenningene | (bokmål/riksmål) |
ei spenning | spenninga | spenningar | spenningane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Oversettelser
redigerSpenning i drama, fortellinger
|
Elektrisk spenning
Innen fysikk; kraft per areal
Referanser
rediger- «spenning» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «spenning» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).