spøk
Norsk rediger
Substantiv rediger
spøk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi rediger
Fra middelnedertysk spōk, fra nedertysk spök; eller avledet fra verbet spøke.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein spøk | spøken | spøkar | spøkane | (nynorsk) |
en spøk | spøken | spøker | spøkene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer rediger
Avledede termer rediger
Oversettelser rediger
vits
|
Verb rediger
spøk
- bøyningsform av spøke
Referanser rediger
- «spøk» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «spøk» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.