sondere
Norsk
redigerVerb
redigersondere (bokmål/riksmål/nynorsk)
- prøve seg fram, granske
- Vi sonderte før vi slog til.
- Valkomiteen bør sondere stemninga på grunnplanet.
Andre former
rediger- sondera (nynorsk)
Synonymer
redigerEtymologi
redigersonde + -ere, frå fransk sonder. Opphaveleg tyding: å lodde vassdjupna med ein sonde.
Relaterte termer
redigerFaste uttrykk
rediger- sondere terrenget
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å sondere, sondera | sonderer | sonderte | har sondert | sonder, sondere, sondera | sonderande | sonderast | (nynorsk) |
å sondere | sonderer | sonderte | har sondert | sonder | sonderende | sonderes | (bokmål/riksmål) |
Omsetjingar
redigerprøve seg frem
Referanser
rediger- «sondere» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «sondere» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).