NorskRediger

SubstantivRediger

smerte m (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. noe som gjør vondt

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett hankjønn bokmål, hunkjønn nynorsk)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei smerte smerta smerter smertene (nynorsk)
smerte smerten smerter smertene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SynonymerRediger

Avledede termerRediger

OversettelserRediger

VerbRediger

smerte (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. å gjøre vondt

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å smerte, smerta smertar smerta har smerta smert, smerte, smerta smertande smertast (nynorsk)


å smerte smerter smerta har smerta smert smertende smertes (bokmål)


å smerte smerter smertet har smertet smert smertende smertes (bokmål/riksmål)

OversettelserRediger