småsnakke
Norsk rediger
Verb rediger
småsnakke (bokmål/riksmål/nynorsk)
- snakke om ulike dagligdagse emner, uten å ha en bestemt hensikt med samtalen
- Det tenkte ikke på den varme sol og den friske luft, det brød seg ikke om bondebarna som gikk og småsnakket når de var ute for å samle jordbær eller bringebær. – Grantreet, H.C. Andersen
- Det tenkte ikke på den varme sol og den friske luft, det brød seg ikke om bondebarna som gikk og småsnakket når de var ute for å samle jordbær eller bringebær.
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å småsnakke, småsnakka | småsnakkar | småsnakka | har småsnakka | småsnakk, småsnakke, småsnakka | småsnakkande | småsnakkast | (nynorsk)
|
| å småsnakke | småsnakker | småsnakka | har småsnakka | småsnakk | småsnakkende | småsnakkes | (bokmål)
|
| å småsnakke | småsnakker | småsnakket | har småsnakket | småsnakk | småsnakkende | småsnakkes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser rediger
snakke om ulike dagligdagse emner, uten å ha en bestemt hensikt med samtalen
Dansk rediger
Verb rediger
småsnakke