sleike
Norsk rediger
Substantiv rediger
sleike (bokmål/riksmål/nynorsk)
- føre tungen over (en bit av) noe
- Jenta sleiker i seg isen.
- (overført) nesten berøre
- Ballen sleika tverliggeren.
- smigre
Etymologi rediger
Andre former rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å sleike | sleiker | sleika | har sleika | sleik | sleikende | sleikes | (bokmål) |
å sleike | sleiker | sleikte | har sleikt | sleik | sleikende | sleikes | (bokmål/riksmål) |
å sleike, sleika | sleikar | sleika | har sleika | sleik, sleike, sleika | sleikande | sleikast | (nynorsk) |
å sleike, sleika | sleiker | sleikte | har sleikt | sleik, sleike, sleika | sleikande | sleikast | (nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
føre tungen over