skulk
Norsk
redigerSubstantiv
redigerskulk n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Det å skulke.
Uttale
rediger[skʉlk]
Grammatikk
rediger| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| skulk | skulket | skulk | skulkene | (bokmål/riksmål) |
| skulk | skulket | skulk | skulka | (bokmål) |
| eit skulk | skulket | skulk | skulka | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||