skjelne
Norsk
redigerVerb
redigerskjelne (bokmål/riksmål/nynorsk)
- avgjøre saker der det kan være vanskelig å se forskjeller
- Det er viktig å skjelne mellom de som synes faget er vanskelig, og de som ikke har forsøkt.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å skjelne, skjelna | skjelner | skjelnte | har skjelnt | skjeln, skjelne, skjelna | skjelnande | skjelnast | (nynorsk) |
å skjelne | skjelner | skjelnte | har skjelnt | skjeln | skjelnende | skjelnes | (bokmål/riksmål) |