skjødehund
Norsk
redigerSubstantiv
redigerskjødehund m (bokmål), c (riksmål)
- liten hund; så liten at man kan ha den på fanget
- (overf.) person som er lydig og veloppdragen overfor en annen med mer makt
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en skjødehund | skjødehunden | skjødehunder | skjødehundene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerhund som man kan ha på fanget
Referanser
rediger- «skjødehund» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «skjødehund» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).