NorskRediger

SubstantivRediger

silhuett m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Konturer av noe sett i forhold til noe annet, ofte svart mot hvit/lys bakgrunn.
  2. Bildemessig framstilt figur der omrisset er det som identifiserer figuren, ofte markert ved kontraster.

EtymologiRediger

Navngitt etter franskmannen Étienne de Silhouette.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein silhuett silhuetten silhuettar silhuettane (nynorsk)
en silhuett silhuetten silhuetter silhuettene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger