semje
Norsk
redigerSubstantiv
redigersemje m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Det å vere samd.
Ordsoge
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei semje | semja | semjer | semjene | (bokmål/nynorsk) |
semje | semjen | semjer | semjene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonym
redigerAntonym
redigerReferansar
rediger- «semje» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «semje» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.