seddel

Norsk

Pengesedler av ulikt utseende og samme verdi av 5000 i ulik valuta.

Substantiv

seddel m (bokmål), c (riksmål)

1. betalingsmiddel i form av et rektangulært stykke papir som utstedes av et lands nasjonalbank, påtrykket en pengemessig verdi
2. stykke papir

Andre former

• setel (nynorsk)

Etymologi

Fra latin schedula («lite stykke papir»), via middelnedertysk sedele

Avledede termer

• pengeseddel
• stemmeseddel
• vaskeseddel
• seddelpresse

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
seddel	seddelen	sedler	sedlene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

papirpenge

dansk: seddel da(da) c engelsk: note en(en), bill en(en) (US) fransk: billet fr(fr) m nederlandsk: bankbiljet nl(nl) n, biljet nl(nl) n

spansk: billete es(es) m svensk: sedel sv(sv) c tysk: Schein de(de) m, Geldschein de(de) m