sannhet
Norsk
redigerSubstantiv
redigersannhet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være sann.
- Resultatet av å være sann; utsagn som stemmer med de faktiske forhold.
- Han var ikke alltid så nøye med å holde seg til sannheten.
Andre former
rediger- sanning (bokmål/nynorsk)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en sannhet | sannheten | sannheter | sannhetene | (bokmål/riksmål) |
sannhet | sannheta | sannheter | sannhetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigeregenskap
i overensstemmelse med virkeligheten
|