rykte
Norsk
redigerSubstantiv
redigerrykte n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- ry; omdømme (bare entall) - ofte i kombinasjon med godt eller dårlig
- De nordiske landene har et godt rykte i mange land.
- en mer uformell beskrivelse av noen eller noe som baserer seg på (løst) snakk
- Han har rykte på seg for å være upålitelig.
- ubekreftede opplysninger som sirkulerer
- Det går rykter om at fabrikken skal legges ned.
Synonymer
rediger(ubekreftede opplysninger) forlydende
Beslektede termer
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
rykte | ryktet | rykter | ryktene | (bokmål/riksmål) |
rykte | ryktet | rykter | rykta | (bokmål) |
eit rykte | ryktet | rykte | rykta | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerry, omdømme
uformell beskrivelse
ubekreftede opplysninger
Referanser
rediger- «rykte» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «rykte» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).