NorskRediger

SubstantivRediger

 
Ruiner (1) av en kirke

ruin m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. rest av ødelagte eller sammenstyrtede bygninger
  2. total ødeleggelse eller sammebrudd, resultat av at noe er ødelagt eller ruinert
    Dette kan føre til økonomisk ruin for mange familier.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein ruin ruinen ruinar ruinane (nynorsk)
en ruin ruinen ruiner ruinene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede ordRediger

OversettelserRediger

EngelskRediger

SubstantivRediger

ruin (flertall: ruins)

  1. ruin

VerbRediger

ruin (tredje person entall presens ruins, presens partisipp ruining, preteritum og perfektum partisipp ruined)

  1. ruinere, ødelegge

DanskRediger

SubstantivRediger

ruin c

  1. ruin

NederlandskRediger

SubstantivRediger

ruin m (flertall ruinen; diminutiv ruintje; diminutiv flertall ruintjes)

  1. vallak

UttaleRediger

Lyd
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

SvenskRediger

SubstantivRediger

ruin c

  1. ruin