rubank

Norsk

En rubank i stål samt to eldre treverktøy

Substantiv

rubank m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (verktøy) lang sletthøvel

Etymologi

Fra nedertysk rubank («høvel til fjerning av rue ujevnheter»), fra ru + bank («benk»).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein rubank	rubanken	rubankar	rubankane	(nynorsk)
en rubank	rubanken	rubanker	rubankene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

tømrerverktøy

dansk: rubank da(da) c engelsk: jointer plane en(en), try plane en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: rubank sv(sv) c tysk: Raubank de(de) f

Referanser

• «rubank» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «rubank» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).