rosin
Norsk rediger
Substantiv rediger
rosin m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Tørket drue.
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei rosin | rosina | rosiner | rosinene | (bokmål/nynorsk) |
en rosin | rosinen | rosiner | rosinene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |