retting
Norsk
redigerSubstantiv
redigerretting m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- det å rette; det å korrigere eller bedømme noe
- Sensorene kan starte rettinga dagen etter at eksamen er gjennomført.
- det å rette noe, gjøre noe jevnt eller rett i formen
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en retting | rettingen | rettinger | rettingene | (bokmål/riksmål) |
retting | rettinga | rettinger | rettingene | (bokmål/riksmål) |
ei retting | rettinga | rettingar | rettingane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Substantiv 2
redigerretting m og f (bokmål), f (nynorsk)
- et enkeltresultat av at noen retter noe, en korrigering
Andre former
rediger- rettelse (riksmål/nynorsk)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en retting | rettingen | rettinger | rettingene | (bokmål) |
retting | rettinga | rettinger | rettingene | (bokmål/riksmål) |
ei retting | rettinga | rettingar | rettingane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |