Substantiv

rediger

retting m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. det å rette; det å korrigere eller bedømme noe
    Sensorene kan starte rettinga dagen etter at eksamen er gjennomført.
  2. det å rette noe, gjøre noe jevnt eller rett i formen

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en retting rettingen rettinger rettingene (bokmål/riksmål)
retting rettinga rettinger rettingene (bokmål/riksmål)
ei retting rettinga rettingar rettingane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Substantiv 2

rediger

retting m og f (bokmål), f (nynorsk)

  1. et enkeltresultat av at noen retter noe, en korrigering

Andre former

rediger

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en retting rettingen rettinger rettingene (bokmål)
retting rettinga rettinger rettingene (bokmål/riksmål)
ei retting rettinga rettingar rettingane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.