retningslinje
Norsk
redigerSubstantiv
redigerretningslinje m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- prinsipper for retningen f.eks. en virksomhet ønsker å utvikle seg i; plan for å oppnå dette
- praktiske anbefalinger for hvordan noe skal utføres - gjerne som en del av (1)
Andre former
rediger- retningsline (nynorsk)
Etymologi
redigerSammensatt av retning + linje.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei retningslinje | retningslinja | retningslinjer | retningslinjene | (bokmål/nynorsk) |
retningslinje | retningslinjen | retningslinjer | retningslinjene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
redigerOversettelser
redigerOversettelser
|
|