rekkje
Norsk rediger
Substantiv rediger
rekkje f (nynorsk)
- einingar sortert etter kvarandre i ein dimensjon; rad, liste, linje
- rekkverk på båt
- (matematikk) Det reknestykket vi får når vi legg saman alle ledda i ei talfølgje.
Andre former rediger
- rekke (bokmål/riksmål)
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei rekkje | rekkja | rekkjer | rekkjene | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Synonymer rediger
(einingar sortert etter kvarandre) rad
Hyponymer rediger
(einingar sortert etter kvarandre) kø
Oversettelser rediger
einingar sortert etter kvarandre i ein dimensjon
rekkverk på båt
i matematikken, regnestykket vi får når vi legger sammen leddene i en tallfølge
Verb rediger
rekkje (nynorsk)
Andre former rediger
- rekke (bokmål/riksmål)
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å rekje | rekjer | rekte | har rekt | rek, rekje | rekjande | rekjast | (nynorsk) |