reir

Se også: reír

Norsk

Et reir.

Substantiv

reir n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. oppholdssted som flere dyr, spesielt fugler, bygger for seg og sitt avkom

Andre former

• rede (bokmål/riksmål)

Etymologi

Fra norrønt hreiðr

Avledede termer

• fuglereir
• narkoreir
• rottereir

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
reir	reiret	reir	reirene	(bokmål/riksmål)
reir	reiret	reir	reira	(bokmål)
eit reir	reiret	reir	reira	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

tilholdssted for fugler

dansk: rede da(da) c engelsk: nest en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: fågelbo sv(sv) n tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «reir» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «reir» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).