Se også: règle og réglé

NorskRediger

SubstantivRediger

regle m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. ramse med ord, oftest rytmisk og/eller med rim. Ofte brukt i lek.
  2. (nedsettende) om utskjelling, skjennepreken o.l. - gjerne brukt av mottakeren

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei regle regla regler reglene (bokmål/nynorsk)
regle reglen regler reglene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se ogsåRediger