reagens
Norsk rediger
Substantiv rediger
reagens m eller n (bokmål/nynorsk), c eller n (riksmål)
Etymologi rediger
Nydanning fra latin, fra reagere og agens.
Grammatikk rediger
Bøyning (hankjønn eller intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein reagens | reagensen | reagensar | reagensane | (nynorsk) |
en reagens | reagensen | reagenser | reagensene | (bokmål/riksmål) |
reagens | reagenset | reagenser | reagensene | (bokmål/riksmål) |
reagens | reagenset | reagens | reagensa | (bokmål/riksmål) |
eit reagens | reagenset | reagens | reagensa | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Se også rediger
Oversettelser rediger
Nederlandsk rediger
Substantiv rediger
reagens n (flertall reagentia)