purke

Norsk

Substantiv

purke m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. En kjønnsmoden hunngris

   Purka spiser et eple.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei purke	purka	purker	purkene	(bokmål/nynorsk)
purke	purken	purker	purkene	(bokmål)
purke	purka	purker	purkene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

voksen hunngris

engelsk: sow en(en) fransk: cochon fr(fr) m, porc fr(fr) m

svensk: sugga sv(sv) c tysk: Sau de(de) f

Verb

purke (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Sove tungt og gjerne lenge

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å purke, purka	purkar	purka	har purka	purk, purke, purka	purkande	purkast	(nynorsk)
å purke	purker	purka	har purka	purk	purkende	purkes	(bokmål)
å purke	purker	purket	har purket	purk	purkende	purkes	(bokmål/riksmål)