punktum
Norsk
redigerSubstantiv
redigerpunktum n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- tegn som markerer avslutningen på en setning, skilletegn i desimaltall o.l, eller for ordenstall; tegnet .
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
punktum | punktumet | punktumer | punktumene | (bokmål/riksmål) |
punktum | punktumet | punktum | punktuma | (bokmål/riksmål) |
eit punktum | punktumet | punktum | punktuma | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Faste uttrykk
redigerOversettelser
redigertegn for avslutning av setninger, i tall og ordenstall; tegnet .
Dansk
redigerSubstantiv
redigerpunktum n
Færøysk
redigerSubstantiv
redigerpunktum n