NorskRediger

SubstantivRediger

punktum n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. tegn som markerer avslutningen på en setning, skilletegn i desimaltall o.l, eller for ordenstall; tegnet .

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
punktum punktumet punktumer punktumene (bokmål/riksmål)
punktum punktumet punktum punktuma (bokmål/riksmål)
eit punktum punktumet punktum punktuma (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykkRediger

OversettelserRediger


DanskRediger

SubstantivRediger

punktum n

  1. punktum


FærøyskRediger

SubstantivRediger

punktum n

  1. punktum