Wiktionary

prerogativ

Norsk rediger

Substantiv rediger

prerogativ m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. fortrinnsrett i kraft av posisjon, tittel el.l

Etymologi rediger

Fra latin praerogātīva («tidligere kjennelse», «privilegie»).

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
prerogativ prerogativet prerogativer prerogativene (bokmål/riksmål)
prerogativ prerogativet prerogativ prerogativa (bokmål/riksmål)
eit prerogativ prerogativet prerogativ prerogativa (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser rediger

særrett
  • dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da
  • engelsk: prerogative en(en)
  • finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi
  • fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr
  • italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it
  • nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl
  • russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru
  • spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es
  • svensk: prerogativ sv(sv)
  • tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser rediger

Hentet fra «https://no.wiktionary.org/w/index.php?title=prerogativ&oldid=1173168»