polynja

Norsk

Wikipedia

Wikipedia ⁿⁿ

Substantiv

polynja m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Et stort isfritt hull i sjøisdekket eller drivisen i polare strøk.

Etymologi

Fra russisk полынья (polynja, «naturlig ishull»), tatt i bruk på 1800-tallet av polfarere.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein polynja	polynjaen	polynjaar	polynjaane	(nynorsk)
en polynja	polynjaen	polynjaer	polynjaene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

stort isfritt hull i sjøisdekket eller drivisen

engelsk: polynya en(en) fransk: polynia fr(fr) m nederlandsk: polinia nl(nl)

russisk: полынья ru(ru) (polynja) f spansk: polinia es(es) f svensk: polynja sv(sv) c, polynya sv(sv) c

Svensk

Substantiv

polynja c

1. polynja